Februar – «The Big Bang»

Søndag 10.februar var dagen da det skjedde. Vi hadde vært i et utendørs boblekar, koset oss og var akkurat på vei til å dra hjem. Jeg så meg rundt for å se om vi hadde glemt noe, da jeg så at et av håndklene vi hadde hatt med oss hang på stolen utenfor. Jeg skulle bare kjapt tråkke de to skrittene ut på terrassen for å nå håndkleet, men rett utenfor terrassedøren hadde det blitt et tynt lag med is og nysnø, og før jeg visste ordet av det, lå jeg på bakken. Bakhodet hadde slått imot kanten i døråpningen og metallskinnene til terrassedøren, og pga høydeforskjellen fra døråpningen og til terrassen, tok hodet imot for hele fallet. I etterkant husker jeg ikke akkurat de første sekundene etterpå, men jeg husker jeg følte meg fortomlet og rar, og at det dundre i bakhodet, like ovenfor nakkefestet. Jeg kjente en stor, vond kul i bakhodet, og prøvde å holde litt av det kalde, våte håret mitt mot den for å dempe den. Men jeg ville ikke lage for mye oppstyr rundt det, så jeg prøvde å late som om det var så lite som mulig, og gikk like etter og la meg. For å være på den sikre siden, fikk jeg mannen min til å vekke meg noen ganger i løpet av natten.

Morgenen etter dunket det fortsatt i hodet, men jeg tenkte at det snart ville gi seg. En kul i hodet har jo folk fått før, uten at det har vært noen fare... Utover formiddagen begynte jeg å føle meg og mer og mer uvel, og jeg prøvde å sove og hvile litt. Da kvelden kom, dundret det i hodet, jeg var kvalm, klarte ikke å snakke ordentlig, og lyder og lys føltes som brennende sverd i hodet. Jeg ble kjørt inn på legevakten, fikk bekreftet hjernerystelse (Commotio Cerebri) og dro hjem for hvile.  

Hvorfor jeg startet denne bloggen

I februar 2013 falt jeg og slo hodet, og like etter fikk jeg påvist at det jeg hadde fått Post Commotio Syndrom. Å ha PCS vil egentlig si at man har hjernerystelse som ikke går over som vanlig, men at man har det over lang tid, måneder eller år. Det er en noe uvanlig og fryktelig slitsom tilstand, og det er vanskelig å finne ordentlig informasjon om sykdommen. Jeg fant derfor ut at jeg var nødt til å skrive om dette, for å dele den informasjonen jeg sitter inne med og de erfaringene jeg har gjort. I tillegg er det mange kjente og kjære som lurer på hvordan det går med meg, og istedenfor mitt standariserte flink-pike-svar: «Det går bra», tenkte jeg det var greit å ha et sted hvor de som ønsker kan følge med på hvordan det går.

(Og på grunn av denne PCS-tilstanden er ikke pc, lesing og skriving det beste. Så det sier seg selv at innleggene her ikke alltid vil være like lange og hyppige, men jeg skal gjøre mitt beste.)

Håper det jeg deler kan være til informasjon, inspirasjon eller interesse! Legg gjerne igjen en kommentar her, på facebook eller send meg en melding. Setter stor pris på det!