Søndag 10.februar var dagen
da det skjedde. Vi hadde vært i et utendørs boblekar, koset oss og
var akkurat på vei til å dra hjem. Jeg så meg rundt for å se om
vi hadde glemt noe, da jeg så at et av håndklene vi hadde hatt med
oss hang på stolen utenfor. Jeg skulle bare kjapt tråkke de to
skrittene ut på terrassen for å nå håndkleet, men rett utenfor
terrassedøren hadde det blitt et tynt lag med is og nysnø, og før jeg
visste ordet av det, lå jeg på bakken. Bakhodet hadde slått imot
kanten i døråpningen og metallskinnene til terrassedøren, og pga
høydeforskjellen fra døråpningen og til terrassen, tok hodet imot
for hele fallet. I etterkant husker jeg ikke akkurat de første
sekundene etterpå, men jeg husker jeg følte meg fortomlet og rar,
og at det dundre i bakhodet, like ovenfor nakkefestet. Jeg kjente en
stor, vond kul i bakhodet, og prøvde å holde litt av det kalde,
våte håret mitt mot den for å dempe den. Men jeg ville ikke lage
for mye oppstyr rundt det, så jeg prøvde å late som om det var så
lite som mulig, og gikk like etter og la meg. For å være på den
sikre siden, fikk jeg mannen min til å vekke meg noen ganger i løpet
av natten.
Morgenen etter dunket det
fortsatt i hodet, men jeg tenkte at det snart ville gi seg. En kul i
hodet har jo folk fått før, uten at det har vært noen fare...
Utover formiddagen begynte jeg å føle meg og mer og mer uvel, og
jeg prøvde å sove og hvile litt. Da kvelden kom, dundret det i
hodet, jeg var kvalm, klarte ikke å snakke ordentlig, og lyder og
lys føltes som brennende sverd i hodet. Jeg ble kjørt inn på
legevakten, fikk bekreftet hjernerystelse (Commotio Cerebri) og dro
hjem for hvile.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar